D-Fuse: Kald fusjon
Musikere framfører musikken sin på konserter, og kunstnere viser fram verkene sine i gallerier. Det er slik det gjøres - det er standardmetodene for presentasjon av kunstnerisk innhold. London-studioet D-Fuse trosser disse konvensjonene. De blander liveframføringer med åpninger av kunstutstillinger, og bruker både improvisasjon og omhyggelig konstruert visuell kunst for å lage heftige show og imponerende framvisninger. «Vi føler oss ikke bundet til en bestemt stil, og vi liker å utforske ting fra et helhetlig ståsted,» påpeker Keri Elmsly som er produsent hos D-Fuse. «Du kan si at arbeidet vårt er grafisk styrt, men satt i kontrast av en veldig filmaktig følelse.»
D-Fuse begrenser seg ikke til én grafisk stil eller ett kunstnerisk uttrykk. Firmaet har designet og produsert CD-covere, trykt reklame, TV-reklame, kunstinstallasjoner, DVDer og livesendinger med videojockeyer. De mikser sammen medier - video, bevegelsesgrafikk, stillbilder og musikk. Og de gjør det med Macintosh-maskiner. «Med Apple-maskiner er det ingenting som holder deg tilbake,» sier Elmsly. «Teknologien har utviklet seg så raskt de seks-sju siste årene at vi har hatt mulighet til å utvide arbeidsfeltet vårt og uttrykke de kreative ideene våre slik vi har ønsket.»
D-Fuse har arbeidet med BMW, Nike, Beck, Nokia Trends, London symfoniorkester, Fujitsu og en lang rekke andre musikere, bedrifter og museer. Det nyeste prosjektet deres er en bok på 200 sider kalt VJ: Audio-Visual Art and VJ Culture. Denne boken inneholder historier og en omfattende samling med teknikker for behandling av lyd og video. Den gir en oversikt over videojockeykulturen og metodene videojockeyene bruker, og inneholder en detaljert håndbok der det blir sett nærmere på prosjektene til D-Fuse og andre artister og de høyteknologiske metodene som ble brukt. Det er på en måte å regne som hovedverket til D-Fuse. Det er også startskuddet for en digital medierevolusjon - en angrepsplan for artister over hele verden. «Det er en bok om den audio-visuelle kulturen,» forteller Mike Faulkner som er artist og en av grunnleggerne av D-Fuse. «Vi intervjuet omtrent 130 artister, og i boken diskuterer vi historien til videojockeybevegelsen, tar en titt på kulturen og ser nærmere på utstyret folk bruker. Boken forklarer alt vi gjør.»
River ned barrierer
Hvis du vil forstå hva D-Fuse gjør, hjelper det å kjenne til tendensen studioet har til å presse teknologien til det ytterste. For eksempel er en av DVDene de har laget - «Guero» med Beck - så avansert at enkle DVD-spillere kan slå seg helt vrange. «Det er en teknologisk utfordrende DVD, og plateselskapet var klar over at den faktisk kom til å ødelegge enkelte DVD-spillere,» forteller Elmsly.
Seerne kan velge hvordan de vil se DVDen. De har tilgang til omtrent 106 forskjellige iterasjoner. «Vi fikk tolke musikken til Beck slik vi ville,» minnes Elmsly. «Det var en fantastisk kreativ prosess for oss. Vi fikk musikk fra Beck, og vi sendte ham noen filmutkast. Han ga oss mye støtte og forandret ikke på noe.»
D-Fuse brukte Final Cut Pro for å spleise sammen det lite ensartede visuelle innholdet som ble brukt i «Guero». «Final Cut er det viktigste verktøyet vårt,» forteller Faulkner. «Det er et veldig logisk program - det er som å svømme eller løpe. I tillegg er det mye som gjemmer seg under overflaten. Vi kan sette sammen bevegelsesgrafikk fra Adobe After Effects, stillbilder fra Photoshop og lyd fra Logic. Funksjonaliteten er helt fantastisk.»
Det krevde mye arbeid å produsere «Guero» og det var ikke enkelt, men denne typen arbeid er ikke noe nytt for dette teamet. De slapp sin første DVD - «D-Tonate» - i 2004. Innholdet var en salig blanding av bevegelsesgrafikk, video og stillbilder, og DVDen var basert på deling av medier. D-Fuse lagde en rekke video- og grafikklipp og sendte dem deretter til favorittmusikerne sine, for eksempel Ken Ishii, Scanner, Funkstorung og Kid 606. Musikerne lagde musikk til det visuelle innholdet de fikk fra D-Fuse, og deretter satte D-Fuse alt sammen på en DVD. Den var en forløper til «Guero» og hadde flere lag som kunne hentes fram tilfeldig. Resultatet var en type liveframføring i stua til brukeren. DVDen var en verdig representant for liveshowene til D-Fuse - de er oftest et ubeskrivelig skue.
