Alan Pollard: Maskinell ugagn
Björk er den ubestridte førstedamen av maskinell ugagn. På forestillingene sine drar hun frem en ertelysten sangstemme og vakre melodier, støttet av hylende live-instrumenter, elektronisk perkusjon og skarp, digital instrumentering. Men Björk produserer ikke denne komplekse lyden på egenhånd. Hun blir hjulpet av en utvalgt gruppe musikere, komponister og tekniske eksperter. Når hun er ute på turné, hjelper de henne med å gjøre visjonene hennes til virkelighet.
De siste ti årene har teknisk ansvarlig Alan Pollard vært blant de ekspertene. Og på Björks seneste turné, Volta, har han effektivisert artistens elektroniske, musikkskapende orkester. Her blir sporene laget ved hjelp av en mengde samplere, elektroniske dingser og datamaskiner som blir utløst og synkronisert av MacBook Pro-maskiner med Logic Pro og Ableton Live. «Det er det enkleste og mest effektive systemet vi noensinne har brukt på turné,» sier Pollard. «Det er også det mest fleksible, og det gir Björk og resten av bandet frihet til å spille nesten enhver sang i repertoaret hennes.»
Det gjør det også enklere for den islandske mestersangeren å legge til livemusikere i forestillingen. Forestillingene hennes har tidligere budt på harpespillere, strykeensembler og forskjellige solister. Volta-turneen byr på ti messingblåsere med kjælenavnet the Icelandic Brass Girls, keyboardisten Jonas Sen og trommeslageren Chris Corsano. Mark Bell, som har samarbeidet med Björk i lang tid, bemanner en MacBook Pro som kjører Ableton Live. Teknotrollmannen Damian Taylor har et lignende oppsett, og jammer på en reactable, et helt nytt, elektronisk samarbeidsinstrument. Alt sammen, menneskestyrt og silisiumdrevet, er på forskjellige måter avhengig av Pollard og hans MacBook Pro med Logic.
Store gjennombrudd
Pollard har hatt med elektroniske liveorkester å gjøre siden Atari var det store. «Jeg begynte å arbeide i en musikkforretning,» sier han. «Jeg solgte utstyr for lydstudio da MIDI ennå var nytt.». Den unge mannen fra London hadde forhåpninger om å utstyre BBC Radiophonic Workshop, men de varte ikke lenge. «Det virket som om du kom til å være løpegutt en god stund der,» sier han. En venn leide ham så til å sette opp noen keyboard under en turné.
«Før jeg visste ordet av det, var jeg på scenen og styrte datamaskiner,» sier Pollard. I løpet av de neste årene ble han teknisk ansvarlig på scenen for en rekke populære band, som the Cure, Human League, Annie Lennox, Tears for Fears, Merz, Clannad, Emerson Lake and Palmer, Kylie Minogue, Belinda Carlisle, Neneh Cherry og Psychedelic Furs. I 1996 ble han med Björk på en turné for å promotere albumet hennes, «Post».Han ble hennes tekniske rådgiver i alt som hadde med livemusikken å gjøre, og jobbet med henne i perioder det neste tiåret.
Björks forestillinger kan være forfriskende og episke produksjoner med fyrverkeri, lasere og hauger med strømsugende, elektroniske musikkmonstre. De kan også være akustiske og organiske, kun bestående av sangstemmer og instrumenter med naturlig gjenklang. «Liveforestillingene hennes utvikler seg en hel del,» sier Pollard. «Hun tar selv del i prosessen, og arbeider tett sammen med meg og alle andre som er involvert i forestillingene for å gjøre dem mer levende. Slik sett er ikke denne forestillingen noe annerledes.»
Rasende rytmer
Volta skiller seg ut fra tidligere turneer på andre måter. Det er første gangen at Pollard har lagt inn praktisk talt alle Björks sanger på en bærbar datamaskin. Det er ingen enkel oppgave. Musikken er intrikat, og Pollard er nødt til å fjerne eller dempe de delene som skal spilles live. Han ender opp med et skjelettspor som de andre i bandet kan bygge videre på.
«Mark tar hånd om det grunnleggende, og Damian legger på tilleggsmateriale,» sier Pollard. Blåseinstrumenter, keyboard, stemmer og noen av slaginstrumentene blir lagt på live. «Noen ganger har jeg bare to eller tre spor (deler av en sang) i gang,» sier han.
Og alle må være synkronisert. Pollard kjører en MIDI-tidskode fra Logic Pro til Bell og Taylor, og et klikkespor som holder styr på timingen til messingjentene. Han har også to digitale metronomer på hver kant av scenen. De pulserende lysene hjelper til med å holde alle samlet. «Da vi begynte å øve, var det veldig vanskelig for messingspillerne, som ikke var vant til dette. Og sangene er kompliserte», sier Pollard.«Så begynte plutselig alle de forskjellige elementene å fungere sammen, og det ble raskt en bra forestilling.»
Pollard bruker også visuelle signaler for å synkronisere showet. «Jeg bruker bevegelige tekstmarkører i Logic for å indikere spesifikke grep jeg må gjøre med en sang», sier han. «Det er veldig nyttig. I kampens hete, med røykmaskinen på full guffe og med blinkende lys, er det alt for lett å sperre ute omgivelsene og glemme hva som foregår.» Disse enkle huskelappene holder Pollard og resten av bandet på riktig spor.
