Graham Watson: Fremst i feltet
Et av de mest bemerkelsesverdige og minst omtalte bruddene i Tour de France i 1977 ble ikke gjort av en gruppe med aggressive syklister, men av en motivert fotograf ved navn Graham Watson. Watson lærte det grunnleggende om komposisjon, lyssetting, eksponering, film og trykk ved studioet til den London-baserte fotografen Lenare, men i 1977 skulle det som i utgangspunktet var en liten endring i pendlerutinen, endre retningen til karrieren hans dramatisk.
«Jeg hadde nettopp begynt å sykle. Jeg syklet til og fra London fordi jeg ikke hadde råd til togbilletten,» forteller Watson. «Ved en tilfeldighet begynte jeg å følge med på sykkelrittet Tour de France i sommeren 1977. Jeg var 23 år, og gammel nok til å vite at jeg ville gjøre noe helt annet. Ikke portrettfotografering og ikke studioarbeid. Jeg tenkte at siden jeg var en ganske god fotograf og helt ok som syklist, så kunne jeg vel kombinere de to lidenskapene mine?»
Han satte inn støtet. Kort tid etter at han så på Tour de France for første gang, vant Watson en fotokonkurranse i regi av bladet «Cycling Weekly». Dette førte til at han fikk oppdrag som gikk på å følge sykkelritt rundt om i Storbritannia og enkelte ritt ellers i Europa.
Graham Watson dekker profesjonell sykling 180 dager i året, og får dermed kombinert de to lidenskapene sine – fotografering og sykling.
Oppoverbakke
I begynnelsen kombinerte Watson fotografering og sykling helt bokstavelig talt. Han syklet mer enn 20 mil på én dag for å dekke Paris–Roubaix i 1980. På midten av åttitallet omfattet kundelisten til Watson blader fra hele verden. Han hadde arbeidet seg opp til å bli en av de ledende aktørene innenfor fotografering av internasjonal sykling, og hadde full tilgang til rittene. Nå dekker han profesjonell sykling 180 dager i året – fra januar (Australia) til oktober (Italia). Han tar ufattelig velkomponerte bilder som klarer å fange både lidenskapen til syklistene og de vakre omgivelsene.
De beste bildene til Watson går verden rundt. De blir publisert i bladene og på webstedene til kunder som det internasjonale sykkelforbundet (det øverste organet innenfor sykkelsport), ledende sykkelblader og mange av de beste sykkellagene. Han legger dem også ut på sitt eget websted der fansen kan få se bildene samme dag som de blir tatt.
Tour de France rundt
Det arrangementet Watson bruker mest arbeid på i løpet av året – og kanskje også det han tar de beste bildene sine fra – er det samme sykkelrittet som gjorde at han begynte å fotografere sykling. «Tour de France er nesten mer enn et sykkelritt for meg,» sier han. «Det er så mye større enn alt annet.»
I 1987 endret Watson framkomstmiddel på nytt, denne gangen på grunn av størrelsen på sykkelrittet. «Nå følger jeg Tour de France fra motorsykkel,» forteller han. «Da jeg begynte, mot slutten av syttitallet og på begynnelsen av åttitallet, kom jeg meg rundt i Frankrike kun ved hjelp av sykkelen min. Men på grunn av klientlisten min, ble jeg til slutt autorisert Tour de France-fotograf. Det gir muligheter som ikke er mange forunt.»
Watson sitter på en motorsykkel som kjøres av en av to faste sjåfører, og får muligheten til å følge etter og kjøre forbi hovedfeltet. Han bruker to forskjellige kameraer og fem forskjellige objektiver, og gir umettelige fans et innblikk i Tour de France-verdenen.
Watson er klar på hvordan han klarer å ta velbalanserte øyeblikksbilder når han er på vei forbi en gruppe med motiver som er i bevegelse. «Erfaring er alfa og omega for meg,» poengterer han. «Jeg vet som regel hva som kommer til å skje, før det faktisk skjer. Det er ikke feilfritt – av og til tar du feil. Men du leser utviklingen i rittet, og hvis de er på vei opp i fjellene, eller hvis det regner, tar du det med i beregningen når du planlegger bildene.»
Hver dag lager Watson en ønskeliste. «Hvis etappen er lagt til en del av Frankrike med vakre omgivelser, er det like viktig som det som skjer i sykkelrittet,» sier han. «De som følger med på Tour de France, vil ha med seg alt. Skjønnheten, spenningen, veltene, dramatikken, hederen, sorgen – alt.»
Watson har dekket Tour de France i 25 år og levert varene hver gang, til glede for kunder og fans. Vi spurte Watson om det beste Tour-minnet hans, og han svarte innsatsen til Lance Armstrong i 2003. Den gangen gikk Armstrong i bakken to ganger, men kjempet seg tilbake og vant både etappen og hele Tour de France. «Det var enkelt når Lance var med,» minnes han. «Han var den fremste syklisten, så naturligvis fulgte du han. Du kan ikke alltid være til stede, men du er det mesteparten av tiden.»
